
13. november 2026
Grønt løft på St. Olavs hospital: Utskifting til moderne kjøle- og fryseanlegg med R290 og CO2
Sykehusdrift stiller ekstremt strenge krav til temperaturkontroll, driftssikkerhet og miljøhensyn. Vi har nå fullført et omfattende prosjekt med utskifting av eldre, miljøskadelige kjøle- og fryseanlegg på flere bygg ved St. Olavs hospital i Trondheim. De gamle anleggene med syntetiske F-gasser er erstattet av fremtidsrettede løsninger basert på de naturlige kuldemediene R290 (propan) og R744 (CO2).
Bærekraftig oppgradering i tråd med fremtidens krav
Strenge europeiske reguleringer og utfasingen av HFK-gasser gjør det nødvendig å tenke nytt rundt kuldeteknikk i offentlige bygg. Ved å velge naturlige kuldemedier får sykehuset anlegg med tilnærmet null direkte klimapåvirkning.
• Naturlige kuldemedier i toppklasse:
CO2 har en GWP-verdi (Global Warming Potential) på 1, mens R290 ligger på kun 0,02. Dette utgjør en drastisk reduksjon i klimaavtrykket sammenlignet med de utfasede kuldemediene.
• Høy energieffektivitet og varmegjenvinning:
Moderne CO2- og R290-anlegg gir svært god virkningsgrad. Mange av anleggene er bygget for å gjenvinne overskuddsvarme til forvarming av tappevann og oppvarming i sykehusbyggene.
• Skreddersydd teknologi per bygg:
Kombinasjonen av R290 og CO2 gjør det mulig å velge den mest optimale løsningen for hvert enkelt bygg, avhengig av effektbehov, plassering og bruksområde for kjøl og frys.
Å bytte ut tekniske anlegg på et aktivt universitetssykehus krever nøye planlegging og tett koordinering. Arbeidet på tvers av de ulike byggene ved St. Olavs hospital ble gjennomført etappevis for å sikre uavbrutt kjøle- og frysekapasitet gjennom hele byggeperioden. Alle installasjoner er utført med strenge sikkerhetstiltak, inkludert gassdeteksjon, mekanisk ventilasjon og integrasjon mot sykehusets sentrale driftskontroll (SD-anlegg) for døgnkontinuerlig overvåking.
Et viktig bidrag til et grønnere helsevesen
Med de nye anleggene på plass er St. Olavs hospital sikret driftssikker kjø/frys i mange tiår fremover. Prosjektet reduserer både energiforbruket, vedlikeholdsbehovet og risikoen for miljøskadelige utslipp, og viser hvordan kritisk helseinfrastruktur kan gå foran i det grønne skiftet.




